søn, 12/12/2010 - 18:54
Portugal, Irland, Hellas og Spania er i finansielt uvær for tiden. Men dette burde EU-toppene vært forberedt på, for allerede i 2006 kjørte de en simulering av hva som ville skje ved en multinasjonal finanskrise.
De fikk dermed avdekket hvilke problemer som kunne oppstå, skriver forskerne Jean Pisany-Ferry og André Sapir i en artikkel gitt ut i vår. Det manglet heller ikke på advarsler mot EUs dårlige evne til å håndtere likviditetskriser, så lenge det ikke sto andre verktøy enn mellomstatlig samarbeid og gode intensjoner til rådighet for å møte krisene.
Advarslene til tross, politikerne dyttet prosessen med å integrere de nasjonale markedene videre, og nå er EU i en situasjon hvor flere land står i fare for å gå konkurs, og hvor enkeltland ikke ønsker å bidra til felleskassen og større redningsfond. Systemet har vært til stor frustrasjon for akademikerne. Eisenbeis og Kaufman advarte for eksempel kraftig mot problemene i 2007:
A number of issues and concerns about the present system design that are likely to result in higher than necessary costs of insolvencies in cross-border banking [...] little progress appears to have been made in the EU in dealing with them (Eisenbeis og Kaufman 2007:43, i Pisany-Ferry og Sapir 2010:349).
Hvorfor hørte ikke politikerne på advarslene? Pisany-Ferry og Sapir har en interessant forklaring på hvorfor dette ”sub-optimale” systemet kunne bestå:
EU strategy had been to put market integration first and to build policy integration only as a response to market integration [...] The logic was to enlist market forces at the service of the integration process and to proceed with the next step of policy integration only when rendered necessary by the advance of market integration and supported by participants in it (ibid.:350).
Her sier de altså at EU-strategien har vært å la markedskreftene drive frem politiske endringer. Var pengeunion med manglende felles finanspolitikk rett og slett ledd i en strategi med mål om til syvende og sist å få til nettopp en mer felles finanspolitikk? Da er det interessant å se hva som faktisk har skjedd i etterkant av at dette sub-optimale systemet ble truffet av finanskrisen:
1. Et felles-europeisk krisefond på 440 milliarder euro (EFSF) ble opprettet våren 2010
2. Høsten 2010 lanserer EU rammeverket ”European Stablity Mechanism” for å unngå lange forhandlinger ved fremtidige kriser.
EU har med andre ord tatt flere skritt i retning felles finanspolitikk på kort tid, og det er markedskreftene som har drevet politikken frem. Det har riktignok vært motstand mot store krisefond fra for eksempel Tyskland. Men fondet er faktisk blitt opprettet, og EU har laget et rammeverk for hvordan penger skal fordeles mellom statene. Dette kan etter mitt syn ikke sees som annet enn skritt i felleseuropeisk retning.
Kanskje blir det både pose og sekk på de som var skeptiske til pengeunion uten tilhørende finanspolitikk? Det kan ihvertfall se ut som at EU går i den retningen.
KILDER:
- Europa.eu: European Stability Mechanism (ESM) – Q&A
- European Financial Stability Facility
- FT.com: Berlin rejects rescue fund increase
- Jean Pisani-Ferry and Andre ? Sapir (2010): Banking crisis management in the EU: an early assessment
- Seekingalpha.com: European Stability Mechanism – Really?
Tags: